Den blå nonne

St. Alfons gikk bortover veien og møtte et esel. Eselet bar en tung byrde og sukket: "Det er lett for deg, Alfons, å spasere uten å bære på noe. Jeg ville gjerne ha byttet med deg." St. Alfons sa seg villig og presiserte at nå må eselet gå isteden for ham til Karmel for å skrifte nonnene der. Eselet rømte i frykt.

Da jeg spurte min karmelittvenninne enda en gang, om hun leviterer nå eller om noen i klosteret hennes leviterer, tenkte hun seg alvorlig om og svarte sakte: "Det er ikke lov å snakke om slike ting mens de lever ennå, men det finnes utvilsomt flere hellige nonner her."

Jeg har lest omtrent alt som St. Teresa av Avila skrev samt mange bøker til andre karmelitter og har alltid oppfattet dem som lettforståelige, fromhetsinnspirerende og morsomme. St. Katarina av Siena derimot... Hun er skytshelgen for den dominikanske tredje orden, så jeg skulle ha et nærmere forhold til henne enn til karmelittene, men - Forsøker omtrent en gang hvert tiende år, hittil uten hell. Hvorfor kunne hun ikke ordlegge seg som St. Thomas? Han var jo fra den samme orden og også mystiker!
Gamle cistercienserinner og St. Brigitta holder St. Katarina selskap. Altfor mange ord, man forsvinner i dem, rett og slett. Mystikere innleder med å fortelle at ting er uutsigelige, for så å bruke tusen sider på å forsøke å formidle dem likevel.

På tide å utforske fransiskanerne. Maria de Agreda (1602-1665), Guds mystiske by, 688 sider. I'll give it a try.
Hennes meget godt bevarte legeme befinner seg i et fransiskansk kloster til Conceptionist-kongregasjonen. Selvfølgelig leviterte hun; til levitasjon får man nesten et blasert forhold ved å lese den type litteratur og omgås de rette folk. Men søster Maria drev med bilokasjon også. Og var det bare et enkelt tilfelle, men nei, hun var i løpet av ett år på besøk i Amerika 500 ganger. Uten at hun noensinne forlot klosteret sitt i Agreda, ble hun altså observert i Texas og Mexico, hvor hun misjonerte og noen indianerstammer ble omvendt av henne. Hun hadde blå ordensdrakt, så de kalte henne for den blå damen.
Mens hun styrte klosteret, leviterte og bilokerte, førte hun også en hyppig korrespondanse med Filip IV. Som åndelig veileder og til tider, politisk.

Det virker som om hun er godt kjent i Spania og Amerika, men jeg har kommet borti henne bare via en kilde, og det var ingen ringere enn den her så mange ganger omtalte Giacomo Casanova. Da han satt i fengselet i Venezia (i Piombi for politiske fanger), kjedet han seg og ba om bøker. Han fikk to. Den ene handlet om hvorfor man spesielt skal ære Jesu helligste Hjerte. Han åpnet den ikke engang og avviste boken med det argument man hører i dag også at det er et slags kirurgisk andakt. Mer interessant enn hans avvisning var at han tydeligvis ikke kjente til Jesu hjerte-devosjonen. Fra 1700-tallet kjenner jeg jo kirkeutsmykning med Jesu hjerte og Marias hjerte og til og med St. Josefs hjerte (det siste ble forbudt som devosjon for ca 200 år siden, hvis jeg husker riktig).
Den andre boken han fikk var Maria de Agredas Mystiske by. Han leste i det en uke, med stor interesse virker det som, men la det fra seg for å ikke bli gal. Han fikk fantastiske drømmer, kunne ikke tenkte på annet og selv om han mente hennes visjoner ikke var ekte, men bare et fantasiprodukt, lot han seg rive med av det. Han irriterte seg over at inkvisisjonen tillot dette å stå på trykk, fordi hans egen tro på de katolske dogmer og mystikk lett kunne begynne å vakle på grunn av dette.

Vel, kommer an på hvilken inkvisisjon. I Spania lå manuskriptet hennes hos inkvisisjonen i 14 år før det ble godkjent. (St. Teresas bøker pleide også å ligge leeenge hos inkvisisjonen og hun irriterte seg over det, merkelig nok.) Men i Roma havnet Marias bok AD 1681 på Index. På nittitallet ble den likevel oversatt til fransk og forårsaket en enorm disputas på Sorbonne. 32 lærde møter med 132 doctores som uttalte seg. To tredjedeler var negativt innstilt. Først på midten av 1700-tallet (altså da Casanova satt i fengselet) kom boken inn i varmen igjen, siden noen klarte å bevise at kritikken baserte seg på en feilaktig oversettelse fra spansk. (Ja, de hadde problemer med folkespråket allerede da.) Dominikanerne var i utganspunktet fiendtlig innstilt alle sammen, fordi de så i dette et skittent triks fra fransiskanerne for å forsvare sine skotistiske doktriner ved hjelp av mystiske åpenbaringer. Det er ikke populært nå, og det var det heller ikke da.

Så, Casanova og Maria de Agreda havnet på Index begge to, men Maria bare for en stund. Begge to ble forresten født på samme dag, 2. april. Der slutter likheten.

P.S. Hun var visst en av kildene til Gibsons Passion.
P.P.S. Nydelig drakt!