Mine beste nyttårsaftensminner går til de årene når jeg pleide å reise til midnattsmesse på valfartstedet St. Hostýn, sammen med min søster. Den fromme lokale ledelse av tsjekkiske jernbaner stilte opp med et spesialtog til dette formål, til og med et historisk tog, så det var ekstra festlig å kjøre.
Våre foreldre protesterte heftig, fordi på nyttårsaften skal man visst ha det "morsomt", noe som består i å se på underholdningsprogrammer på TV i flere timer. Intet mer kjedelig enn underholdningsprogrammer, mente vi, og dro. (Riktignok gikk vi først til Te Deum-messe i Kroměříž om kvelden, fordi for Te Deum på nyttårsaften får man full avlat.)
Det var minus ti grader og det snedde tungt. Kirken på Hostýn-fjellet var belyst, men vi gikk først via korsveien til kirkegården, hvor valfartstedets prester og nonner ligger begravet. Også erkebiskop František Vaňák, vår store helt. Han var den første erkebiskop av Olomouc etter en lang kommunistisk pause, en imponerende presteskikkelse, en verdig arvtaker av bispestolen som før i tiden var besatt av keiserlige sønner. Vi forsøkte å tenne et medbrakt stearinlys på graven hans i snestormen og ba litaniæ sanctorum og annet passende. Flere kom med sine lys; Vaňák var æret som helgen og elsket som erkebiskop.
Så gikk vi tilbake til kirken og fikk såvidt ståplass. Kirkerommet var overfylt med mumlende bestemødre og ungpikekatolikker. Hjelpebiskopen fra Olomouc tordnet en preken med tema: Her har vi samlet oss, mens andre steder sprettes champagne, fordi vi skal be for vårt kjære land Morava... Vi sang alle de fromme og patriotiske sangene av alle krefter, selv jeg som ikke kan synge, fordi der forsvant det i mengden og lydstyrke.
Etter innsatsen for fedrelandet tok vi et historisk dampende tog tilbake til Kroměříž. Å, gode minner!
Forresten, på tsjekkisk sier man ikke å feire nyttårsaften som på norsk eller engelsk, men å feire Sylvester, siden det er St. Sylvester som har fest den 31. desember.
Våre foreldre protesterte heftig, fordi på nyttårsaften skal man visst ha det "morsomt", noe som består i å se på underholdningsprogrammer på TV i flere timer. Intet mer kjedelig enn underholdningsprogrammer, mente vi, og dro. (Riktignok gikk vi først til Te Deum-messe i Kroměříž om kvelden, fordi for Te Deum på nyttårsaften får man full avlat.)
Det var minus ti grader og det snedde tungt. Kirken på Hostýn-fjellet var belyst, men vi gikk først via korsveien til kirkegården, hvor valfartstedets prester og nonner ligger begravet. Også erkebiskop František Vaňák, vår store helt. Han var den første erkebiskop av Olomouc etter en lang kommunistisk pause, en imponerende presteskikkelse, en verdig arvtaker av bispestolen som før i tiden var besatt av keiserlige sønner. Vi forsøkte å tenne et medbrakt stearinlys på graven hans i snestormen og ba litaniæ sanctorum og annet passende. Flere kom med sine lys; Vaňák var æret som helgen og elsket som erkebiskop.
Så gikk vi tilbake til kirken og fikk såvidt ståplass. Kirkerommet var overfylt med mumlende bestemødre og ungpikekatolikker. Hjelpebiskopen fra Olomouc tordnet en preken med tema: Her har vi samlet oss, mens andre steder sprettes champagne, fordi vi skal be for vårt kjære land Morava... Vi sang alle de fromme og patriotiske sangene av alle krefter, selv jeg som ikke kan synge, fordi der forsvant det i mengden og lydstyrke.
Etter innsatsen for fedrelandet tok vi et historisk dampende tog tilbake til Kroměříž. Å, gode minner!
Forresten, på tsjekkisk sier man ikke å feire nyttårsaften som på norsk eller engelsk, men å feire Sylvester, siden det er St. Sylvester som har fest den 31. desember.
Bildet har ingenting med saken å gjøre, bortsett fra at denne skriftestolen er fotografert på Hostýn og angår her som del i min kampanje "Hvordan en skriftestol skal se ut". Alltid halvåpen, slik at penitenten kan kysse stola og ikke bli frarøvet muligheten for å få avlat for det. Presten kan gjerne ha et lys inne, for å kunne lese breviar i tilfelle der er få penitenter, mens lyset aldri skal være på penitentens side - skrekk!
Ah, liker veldig godt når du forteller sånne minner...
SvarSlettJeg nytter hvert år den fulle nyttårsaftensavlat knyttet til Te Deum, men etterpå går jeg hjem og legger meg tidlig, som vanlig.